I dag hadde jeg min første politiske diskusjon med Hans Arvid Hansen siden 90-tallet. Vi har et spesielt forhold. Han har vært læreren min, jeg valgte han som ordfører da kommunestyret ble konstituert i 1991 og han var fortvilet over alle forslagene som jeg fremmet på vegne av Fremskrittspartiet på 90-tallet. Nå mener jeg fortsatt at mange av forslagene var gode og på mange områder har Nordkapp gått veien, riktig nok altfor mange år for sent.
I dag hadde vi før første gang noe som minnet om en politisk diskusjon. Det var sykt deilig. Kroppen dirret av glede etterpå; ikke fordi hans synspunkter var blitt mindre sosialdemokratiske, men fordi vi er enige om at det er på tide med skillelinjer igjen. Jeg mener det er de ikke-sosialistiske partiene som må fronte egen politikk for å få skillelinjer, ettersom de røde i stor grad har det slik de vil med en gigantisk og ineffektiv offentlig sektor. Hansen er selvfølgelig uenig i at Nordkapp kommune er ineffektiv, men det er derfor vi har to helt forskjellige ideologiske ståsted.
Etter diskusjonen med Hansen møtte jeg Inger Anne Dokken. Hun så nok at jeg var oppspilt; jeg holdt på å klemme henne med mine godt over hundre kilo på kroppen.
Da jeg var politisk aktiv håpet jeg Arbeiderpartiets veteraner skulle forsvinne fra politikken. Etter for eksempel skjenkedebatter, moskesøknaden, bysaken, pengediskusjonene og kommunale avgifter var jeg ikke overbegeistret for Eli Skille, Hans Arvid Hansen, Bjørnar Pettersen og Bjørn-Atle Hansen. Jeg mente de drog kommunen inn i fremtiden baklengs. I dag, etter at alle har vært borte i mange år fra politisk arbeid, er jeg den første til å innrømme at jeg savner dem, jeg savner hele gjengen. Jeg savner diskusjonene, forslagene og voteringene. Jeg savner følelsen av nederlag etter møter. Den følelsen kan ikke dagens politikere ha ettersom de fleste vedtak er enstemmige. Alle bør smake på politiske nederlag. Alle bør oppleve å fremme forslag som får politiske konkurrenter ordentlig forbanna.
Jeg håper alle som stemmer Arbeiderpartiet i år gir ekstrastemmer til de gamle ringrevene, Hans Arvid Hansen og Bjørnar Pettersen. Jeg håper personer som stemmer på andre parti, gir Hans Arvid Hansen slengere.
Et godt personlig valg for Hans Arvid Hansen vil gi Arbeiderpartiet mandat til å plassere han i formannskapet. Det vil gi mer struktur på det politiske arbeidet, alt fra økte skillelinjer mellom partiene til å rullere ulike planverk som ligger i kommunale skuffer som dagens politiske ledelse ikke har fulgt opp. Hans Arvid Hansen og den gamle garden er så sosialdemokratisk, er så godt skolerte at fremtredende posisjoner kan gi Nordkapp vind i seilene. Skal Nordkapp-samfunnet opp i 2. divisjon, må det være adeccoligakvalitet på politikerne. De gamle ringrevene kan gi oss den kvaliteten.
Tenk; jeg savner Hans Arvid Hansen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar