Ungdommens snuoperasjon

Jeg var Høyres representant på ungdomshøringen i fjor. Det var en merkelig opplevelse. Dagens oppslag om innsparinger på ungdomsklubbene fikk tankene tilbake til ungdomshøringen.

Nesten alle, jeg er rimelig nøktern nå, klaget over ungdomsklubben i Honningsvåg. Nesten alle, jeg overdriver ikke, mente klubben var dårlig. Nesten alle, helt sant, innrømmet at de ikke ville bruke ungdomsklubben slik som driften var da Nordkapp kommune arrangerte ungdomshøringen. Istedenfor ville de fleste av ungdommene ha et ungdommens hus, selv om jeg prøvde å komme med formanninger om at det var utenkelig på grunn av kommunens økonomiske situasjon. Kommuneøkonomien er så dårlig at det var unødvendig å bruke ideologiske argument mot et ungdomshus i Nordkapp.

Jeg skjønte etter hvert hvor kravet om ungdomshus kom fra. Fremtredende SV-politikere hadde vært i klasserommene i forkant av høringen med røverhistorier om hva ungdommene kunne kreve av politikerne. Dessverre fulgte et stort flertall på høringen manuset til SVs eventyr.

Det er nå kjent at rådmannen vil kutte betydelig på bevilgningen til ungdomsklubbene. Jeg mener forslaget er på sin plass. Både med tanke på den økonomiske situasjonen, men også på bakgrunn av signalene som veldig mange ungdommer ga på fjorårets ungdomshøring. Hvorfor bruke flere hundre tusen kroner på ungdomsklubber som få bruker, hvorfor bruker hundrevis av tusener på ungdomsklubber der brukerne mistrives? Kanskje hadde ungdomshøringen og ungdommenes svartmaling en misjon? Offentlig drevne ungdomsklubber i Nordkapp kan snart være historie?

Jeg skal selvfølgelig ikke ta gleden på forskudd. Jeg er faktisk usikker på hva Høyre mener om dette kuttet. Det kan være at partiet prioriterer dårlige drevne ungdomsklubber på bekostning av noe annet. Jeg håper det ikke, men i lokalpolitikk er det vanskelig å forutse sluttresultatet av en sak.