Det er ikke ofte jeg smiler foran dataskjermen, men i dag gjorde jeg det. Én av mine favorittsøringer og yndlingsbonden min, Hanne Blåfjelldal, har tannverk. Stakkars Hanne!
Jeg smilte ikke fordi den tidligere FrP-politikeren har det vondt, men fordi jeg tenkte på den gangen jeg tok tak i tannlegen og holdt på å kaste han i veggen. At han er mørk i huden var årsaken til at han unngikk juling. Jeg var livredd for å bli kalt rasist!
Han hadde båret i ett av flere hull. Han ville avslutte timen med å trekke en tann. Jeg sa nei, men han kikket på meg med de små søte øynene. Jeg ble overtalt og angrer på det.
Klokken 10:45 startet han trekkingen. Klokken 12:30 var håret vått, skjorten våt, buksen vår og jeg var flyforbanna. Jeg tok tak i halspartiet til tannlegen, og ba han om mer bedøvelse, mye mer bedøvelse. Klokken 12:45 var tanna ute og jeg gikk på sterke medisiner i én uke.
I flere år etterpå har jeg hørt personellet på tannlegekontoret fortelle historier om den gang unge Solvik skulle trekke en tann. Det gjør like vondt hver gang.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar