I går, mens andre kikket på Man Utd-kampen, studerte jeg baren og livet foran og bak disken. Riktignok over noen Mai Tai og enkelte Black Russian. Jeg er fortsatt enig med meg selv, og det er relativt sjeldent jeg står fast på en konklusjon som ble formulert klokken 05:00.
Konklusjon: Scandibar ble en fin bar.
Erik Sørensen har renovert Scandibar, en renovering like alvorig som hvert skolebygg som blir pusset opp i Norge. Det har nå gått noen dager siden nybaren ble åpnet, og jeg liker det jeg ser. Spesielt lyssettingen er imponerende. Et oransjelignende lys dominerer på kveldstid, og lyset er fint både på avstand og fra bardisken. Det er nesten jeg gir kona til Erik æren for lyset. En fisker sørfra kan umulig være så flink med lys?
Jeg er også imponert over menyen. De gamle matrettene er med i nybaren og jeg lar meg fascinere over jentenes dyktighet til å lage drinker. Odd-Arne Nilsen, utelivskongen i Nordkapp og en god høyremann, blir slått ned i støvlene. Litt artig å registrere at min venn Nilsen blir slått på alkohol.
Jeg har kun en kritisk bemerkning; skiene. For mange år siden, da jeg var omtrent tre år, fikk Sørensen skiene til Bjørn Dæhli, en eiendomsspekulant fra Norge. Skiene var en attraksjon i gamlebaren og er også med i nybaren. I natt var jeg på tur til å ta ned museumsgjenstandene. Ettersom Sørensen driver et museum som ikke er skattefinansiert, brukte jeg ikke sivil ulydighet. Privat initiativ og private museum er jeg egentlig for og det er grunnen til at Erik`s gjester fortsatt kan nyte skiene som gjorde Dæhli verdenskjent.
Jeg tror forresten Åse Merethe hadde trivdes i baren. Et stort flertall av de som jobber i baren heier på Chelsea. Under fotballkamper er stemningen god og det gleder en som er glad i god fotball.
(Foto: Fotograf ukjent, men det er Hans Magnus Nilsen som har betalt kamera som ble brukt)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar