Den første tanken som slo meg er at Pattaya er ødelagt. Jeg var kun sekunder unna returbillett til Norge. Tårene trillet nedover kinnene, og jeg gråt, gråt masse.
Ved 11-tiden i går labbet jeg ned til Scandibaren, en gammel, gammel bar i Pattaya, drevet av nordmannen Erik Sørensen. Opp igjennom årene har jeg drukket hundrevis av liter med øl i denne baren. Det har vært en samlingsplass for personer som har trykket Pattaya til sitt bryst. Jeg har faktisk hatt ferier der omtrent alle måltidene har blitt inntatt på ”Scandi”. Altså pølse og lompe til Idar Magnes store fortvilelse.
Tilbake til i går. Jeg kom meg til baren, eller til det som var en bar. Mannskaper rev nemlig ”Scandi”. Bardisken, stolene, taket, ølet, brennevinet og betjeningen, var borte. Alt dette var erstattet av arbeidsfolk som rev det som jeg oppfattet som hjertet av Pattaya. Ikke rart jeg tok til tårene. Fortvilet som jeg var, labbet jeg opp til Partybaren og der kom denne feriens deiligste beskjed så langt; Erik holder på å renovere ”Scandibar”. Baren er i drift igjen om noen dager. Jeg hylte som bare en nordlending kan hyle. Scandi lever fortsatt, hurra!
Hvor jeg skal dra istedenfor ”Scandi” de neste dagene, er litt uklart. Det er valgmuligheter nok, men som litt konservativ er det vanskelig å velge blant flere tusen barer. Jeg tror jeg foretrekker TQ, en plass som tar vare på tradisjonene.
(Foto: www.scandibar.com)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar