Jeg tror jeg trenger ferie snart. Jeg skulle bare ta meg et lite femminutt på øyet. Jeg sovnet. Langt inne i drømmeverden kom Tone Lise Nilsen på scenen. Hun gikk frem til talerstolen og holdt et flammende innlegg om viktigheten av samarbeidet med Høyre. Hun mente at når partiet først hadde solgt sin sjel, var avtalen viktig med de fordelene og ulempene den gir. Hun skjøt mot egen ordfører som satt gråtende ved et bord, mens Bjørn Ronald Olsen og Marita Melsbø Nilsen var blant dem som stod ved scenen og jublet. Lars Helge Jensen trøstet Kristina Hansen, mens Odd-Arne Nilsen skjenket øl og vin til fiskekjøperen og hans våpendrager. Jeg så også Ulf Syversen og Magne Johansen, men husker ikke rollene den duoen hadde på møtet. Kanskje var de der som logebrødre?
Da Tone Lise skiftet evne i talen, våknet jeg. Kanskje like greit. Hun begynte med skatter, avgifter og en hel haug med forbud som hun ville innføre. Talen var i utgangspunktet fin og inkluderende, men da hun endret temaet ble den dramatisk for oss som tror på liberalistisk ideologi med tro på eiendomsrettigheter og personlig frihet.
Jeg våknet, helt svett. Fysj! Jeg var usikker på hvor jeg var og når det var. Jeg var lettet da klokken viste 21:20, lørdag 24. januar. Det kan bli en fin kveld, selv om begynnelsen lignet på et mareritt. Det er ikke så morsomt å få Kristina Hansen zoomet inn i hjernebarken når unge Solvik ligger godt innpakket i egen dyne.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar