Om ettermiddagen misliker jeg telefoner. Jeg går igjennom en rekke blogger og nettaviser på denne tiden av døgnet. Når telefonen ringer, og det gjør den altfor ofte, kommer det noen nordnorske gloser før jeg sier; hallo.
I dag var det en hyggelig kvinnestemme som svarte i den andre enden. Hun spurte om jeg ville kjøpe en julekortpakke, til inntekt for hjertesykebarn som skal ligge på Universitetsykehuset i Tromsø i julen.
Jeg smeltet og takket ja. Jeg bryr meg ikke om at en del av pengene jeg gir bort, forsvinner i provisjon og administrasjon. Hjelp til hjertesykebarn bidrar jeg gjerne med. Julekortene er ikke viktige, men jeg håper mitt bidrag betyr noe for barn som har det vanskelig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar