En artig historie fra gamle dager

Jeg har gått igjennom gamle dokument. Minnene brakte meg tilbake til et møte tidlig på 90-tallet. Det var øldebatt i det som var Hovedutvalget for helse og sosial. Det var stort sett bevillingssaker som skulle behandles. Det var på forhånd kjent at jeg ville liberalisere alkoholpolitikken så mye som alkoholloven tillot det. For øvrig var Høyre en motstander i alkoholpolitikken, ettersom Fremskrittspartiet var mye, mye mer liberal enn Høyre.

I hovedutvalget fremmet jeg forslag, forslag som gikk videre til kommunestyret. Det ble tidlig klart at det var amper stemning på møtet. Jeg fremmet forslag, administrasjonen kjempet imot og de andre politikerne holdt kjeft fordi dem var enige med administrasjonen. Etter en liten time med kjemping mellom administrasjonen og Fremskrittspartiet, drakk jeg opp colaen min. Jeg pakket stresskofferten. De andre kikket rart på meg, før helse- og sosialsjefen spurte hvor jeg skulle. Jeg sa ifra at dette gidder jeg ikke. Jeg kom med en lekse om at administrasjonen skal lage utredninger, komme med saksopplysninger når noen politikere ba om det. I tillegg skal byråkratene iverksette politiske vedtok, noe som var uaktuelt i forhold til akkurat dette møtet, ettersom sakene gikk videre til kommunestyret. Jeg redegjorde for at jeg var politiker, og lite interesserte i en debatt med administrasjonen om skjenkepolitikken.

Bjørn-Atle Hansen, som var helse- og sosialsjef på denne tiden, ba meg vente noen minutt. Han tok byråkratene med på et kontor. Der var de i noen minutt. Da de kom ut, lovet de på å tro og ære å ikke delta mer i den politiske debatten. Etter dette møtet startet liberaliseringen av skjenkepolitikken. Alkoholpolitikken ble ikke perfekt, men betydelig bedre enn den var i årene før perioden 1991 – 1995. Liberaliseringen kom fordi noen strakk strikken. Dessverre er det slutt med at noen utfordrer gjeldende politikk, både i alkoholspørsmål og andre saker, for eksempel økonomisk politikk.

Moralen i denne historien?
Politikerne må være politikere. Politikerne må stake ut den politiske kursen. Administrasjonen er et godt verktøy, men det er ikke administrasjonen som er valgt av folket. Administrasjonen skal utrede, veilede og iverksette vedtak. For øvrig skal rådmannens stab holde kjeft, for å forklare det enkelt.

Å fremme forslag, å ytre sine meninger er en av rollene politikerne har. Jeg ønsker meg politikere som tar rollen på alvor. Forhåpentligvis kommer de politiske skillelinjene som er i kommunestyret snart til syne. Høyresiden sitter på fasiten for positiv utvikling, i alt fra alkoholpolitikk til økonomisk politikk. Det er på tide dagens høyre- og fremskrittspartipolitikere bruker fasiten.