Nettdebatt med tre helt ulike eksempler

Det har i dag vært ordskifte om nettdebatter på Twitter. To av deltakerne er KnutOlavAmas og VamPus. Jeg har lyst å bruke Markedsplassen, et tilbud på portalene til Visto som et godt eksempel.

Tidligere, for noen år siden, var Markedsplassen et tilbud uten redaksjonell tilsyn. Brukerne av portalene la inn tilbud på kjøp og salg. Mange merkelig produkter ble publisert og det var utrolig med spam i systemet. Vi innså at dette nettilbudet ikke var godt nok.

Vi gjorde enkle endringer på nettilbudet, og i dag må alt godkjennes før innsendte tekster blir publisert. Ulempen er at brukerne må vente litt før “annonsen” blir publisert. Fordelen er at alt uønsket trafikk er borte fra nettstedene. Vi gjorde endringen uten lovregulering, uten krav fra myndighetene. Vi ønsket et best mulig tilbud og er fornøyde med dagens praksis.

Endringen reduserte antall sidevisninger, men antall unike brukere gikk ikke ned. Det betyr at vi i utgangspunktet ikke tapte penger på omorganiseringen. Vi har fått en tjeneste vi er stolte av og vi har gjort grep uten at noen krevde det. Vi ønsket selv å fremstå så gode som mulig og det bør holde lenge for mange aktører.

Dersom mediene ønsker færre anonyme innlegg i den politiske debatten, er det hver enkelt redaksjon som må ta grep. Kun fantasien og penger setter grenser for hvordan det er mulig å gjøre dette, men som regel koster det litt for å få økt inntjening.

Et annet eksempel, som riktig nok ikke er spesielt godt, er nettstedet til HT & IF, et nettsted der jeg var webmaster. Vi hadde et forum, men valgte å ta det bort på grunn av spam og useriøse innlegg. Det kostet mer ressurser enn det smakte å ha debattsider på dette nettstedet. Dermed ble forumet fjernet. Vi valgte dette selv og jeg tror vi gjorde et klokt valg.

Det er mulig å bruke “nytte/kost-prinsippet” i nettdebattdiskusjonen til KnutOlavAmas og VamPus. Flere av aktørene i medie-Norge bør vurdere dette prinsippet.

På Liberaleren har vi få krav for de som skal delta i debatten. Til tross for at dette er et nettsted med liberalistiske artikler og kritikk mot mange politikere, er det svært få kommentarer som er på kanten. I løpet av Liberalerens historie har kun én person/nick blitt utestengt fra debatten. Liberaleren er et eksempel på at frihet fungerer.

De tre nettstedene jeg nå har nevnt, har betydelig færre treff enn de største nettavisene i landet. Likevel er prinsippet det samme for alle; det bør være en redaksjonell linje på hvordan en vil fremstå.