I styremøtet i Nordkapp idrettsråd foreslo jeg at Nordkapp idrettsråd skulle gå imot enerettsmodellen som er innarbeidet i Idrettspolitisk handlingsplan. Jeg ønsker konkurranse i spillmarkedet med mange ulike aktører.
Forslaget ble ikke uventet nedstemt, men årsaken til at et flertall ønsker å bevare monopolet til Norsk Tipping er for meg uklart. Det ble ikke presentert mange gode argument, bortsett fra at overskuddet i Norsk Tipping gir betydelig med spillemidler. Også Grasrotandelen ble nevnt. Begge disse ordningene kan politikerne videreføre med konkurranse i markedet. Aktørene har selv bedt om konsesjoner der deler av overskuddet inngår i potten for spillemidler.
Jeg trodde flertallet i idrettsrådet forsvarte et statlig monopol for å begrense spillavhengighet, men det ble aldri nevnt i debatten. I seg selv et stort fremskritt for oss som ønsker en ny politikk.
Flertallet i Nordkapp idrettsråd er på linje med flertallet i norsk idrett. Enerettsmodellen blir bevart i dokumentet som blir vedtatt på Idrettstinget i mai. Jeg tror likevel Norsk Tippings monopol faller en gang inn i fremtiden.
Hvorfor fremme forslag når det likevel blir nedstemt?
Det er gjennom forslag det blir god debatt. Gode debatter gir som regel fremskritt. Debatten lærte meg mye, nemlig at lokale idrettstopper forsvarer Norsk Tipping utfra egoistiske grunner. De vil ha så mye penger til idrett som overhode mulig. Norsk Tipping som et sosialpolitisk virkemiddel ble aldri nevnt i debatten.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar