Interkommunalt selskap – vanskelig å forsvare

For en liberalist er det vanskelig å forsvare interkommunale selskap, men det er ikke helt umulig. Derfor er jeg positiv til en slik selskapsform på enkelte felt. I Nordkapp har det vært fokus på Nordkapp og Porsanger Havn IKF den siste tiden, men i fremtiden kan det bli mye mer samarbeid på tvers av kommunegrenser.

Det som gjør denne selskapsformen vanskelig for liberalister, er at staten og kommunene ikke skal være en aktør på markedet. Statens rolle er som regulator og lovgiver. Interkommunale selskap kan være i direkte konkurranse med private aktører, og det er uheldig. Derfor er denne selskapsformen begrenset til felt der staten krever kommunalt drift og/eller eierskap. Havner og bibliotek kan være to av områdene der kommuner kan gå sammen, slik at tilbudet blir godt og ressursbesparende samtidig som politikerne opprettholder styringen gjennom representantskapet i samsvar med Lov om interkommunale selskap.

I april 2007 behandlet avdelingsstyret for Oppvekst- og kultur Bibliotekreformen. Flertallet var imot. Egentlig vet jeg ikke hvorfor, fordi representantene fra Arbeiderpartiet og SV manglet argumentasjon i møtet. Jeg tror små kommuner tjener på samarbeid fordi en blir kvitt administrative stillinger. I tillegg blir det færre administrasjoner når kommuner samarbeider, og det betyr mer igjen for pengene. Enten kan besparelsene brukes til å styrke tjenestetilbudet eller til å senke skatt, for eksempel eiendomsskatten.

Samarbeid mellom kommuner og kommunesammenslåinger tvinger seg frem for å effektivisere offentlig sektor. Jeg synes vi skal ta imot tankene med åpne armer.

Liberalister skal fortsatt jobbe for full privatisering av tjenester. Når vi taper de forskjellige kampene, er kommunalt samarbeid en god oppskrift på tjenester der staten krever kommunal eller fylkeskommunal innblanding. Det skal være besparende at flere kommuner samarbeider om en tjeneste, istedenfor at hver kommune driver for seg selv.