Noen ord til Bjørn Ronald Olsen

Jeg er endelig ferdig på jobb. Nå er det tid for en Black Russian før jeg og Odd Johnsen sender ut sakspapirene til neste styremøte i fotballgruppa. Mens jeg koser meg med glasset, har jeg lyst å skrive litt om Bjørn Ronald Olsen. Det en èn av høyrepolitikerne jeg ikke har omgang med privat.

Bjørn Ronald har politisk erfaring. Han var kommunestyremedlem for Høyre i perioden 1999 – 2003. På denne tiden kom vi ganske skjevt ut. Jeg var misfornøyd med jobben kommunestyregruppen gjorde, misfornøyd med manglende forslag fra Høyre i avdelingsstyrene, formannskapet og kommunestyret. Det var på denne tiden jeg kalte Olsen enten et kapitalistsvin eller et sosialdemokratisk svin, alt etter hva vi diskuterte på gatehjørnet. Kallingen ble gjort med et glimt i øyet. Olsen tok det sporty, og var krass også mot meg.

Kommunestyreperioden tok slutt, og vi fikk med hverandre å gjøre på andre områder, alt fra sponsoravtaler i fotballgruppa til radioreklamer for fiskebutikken. Det var fruktbare samtaler og samarbeid, selv om vi ofte kunne være uenige. De politiske diskusjonene var borte, foruten de gangene Bjørn Ronald kom innom kontoret for kakespising. Med kake og kaffe i munnen, fant vi fort ut av vi var enige om lokalpolitikk.

Årene gikk, og det ble plutselig 2007. Høyre var i gang med nominasjonsprosessen. Bjørn Ronald kunne vært 1. kandidat for Høyre, hvis han ønsket denne plassen. Alle var klar for Olsen som toppkandidat. Før nominasjonsmøtet hadde Olsen og Solvik en samtale på Bryggerie`. Han spurte pent om jeg ville drive litt valgkamp for han, dersom han takket ja til 1. plassen. Han spurte på et uheldig tidspunkt. Jeg var snart ferdig med perioden i avdelingsstyret for Oppvekst og kultur, og var ikke sulten på mer lokalpolitikk. Jeg ba han reise til et betydelig varmere sted. Enden på visa var at Bjørn Ronald ble kommunestyrekandidat, men ikke på 1. plassen som mange i Høyre ønsket.

De siste månedene har vi blitt veldig nære hverandre i forbindelse med bråket i havneselskapet. Vi har vært enige på alle møtene, og vi prater om alt fra politikk til fotball. Jeg har lært han å kjenne på en helt annen måte enn i årene 1999 – 2003, og jeg må innrømme at han er en flott fyr. En ordentlig lokalpatriot som gir mye av seg selv for Nordkapp-miljøet. Han bidrar i næringslivsorganisasjoner, han bidrar ovenfor fotballgruppa, han bidrar for Nordkapp som politiker og han bidrar for Høyre. Han er en hissigpropp, men en sjarmerende hissigpropp som klarer å skille sak og person. Havnebråket har vært negativt for Nordkapp, men jeg har fått lære å kjenne Bjørn Ronald Olsen på ny. Det har vært en stor, stor fornøyelse. Bjørn Ronald, selv om jeg er militærnekter, ville jeg gått i krigen for deg.

PS Gro, ikke gråte nå. :)