Jeg har i mange år påpekt at små lokalsamfunn er ekstremt avhengige av enkeltpersoner, også kalt ildsjeler. Det er kanskje ulempen med Nordkapp; få personer bærer byrden for flertallet i idrett- og kultursektoren. Jeg har bidratt, men er på tur ut av idrettsmiljøet fordi jeg skal prioritere annerledes de neste årene. Dette er årsaken til at jeg trekker meg som leder i idrettsrådet på årsmøtet i morgen. Jeg trekker meg ett år før valgperioden er over.
Årsaken til at jeg trekker meg er vedtaket i hovedstyret til HT & IF. Nå har hovedstyret gjort om sitt vedtak, uten at jeg har sett møteboken. Jeg tok det første meningsløse vedtaket til etterretning og står fast på at jeg ønsker å fratre vervet. Jeg føler HT & IF skal være lykkelig for mitt bidrag ettersom jeg aldri har jaktet på verv i idrettsbevegelsen.
Valgkomiteen fikk beskjed i god tid før årsmøtet og medlemmene i valgkomiteen skrøt vilt og hemningsløst av jobben jeg har gjort.
I dag ble jeg oppsøkt av valgkomiteen som ønsker at jeg skal fortsette som leder i Nordkapp idrettsråd. Jeg ble riktignok oppsøkt av en person som ikke støttet det første vedtaket som hovedstyret i HT & IF fattet. Jeg synes likevel besøket sier mye om hvor avhengige idrettsmiljøet er av enkeltpersoner; utskjelt for noen måneder siden og likevel ønsket til tross for klare intensjoner i et håpløst vedtak.
Jeg har bidratt fordi det har vært viktig for lokalsamfunnet, ikke fordi lysten har vært spesiell stor. Nå vil jeg prioritere annerledes og jeg vil blant annet prioritere narkotikapolitikk. Det betyr at hull må fylles og det er viktig at flere personer bidrar i frivillig sektor.
Mange gjør en ekstrem god innsats for barn og ungdommer i kommunen, men dagens besøk av valgkomiteen viser at det er manko på personer til å fylle alle vervene. Det er et stort tankekors; uten privat sektor og private aktører vil Nordkapp-samfunnet stoppe opp.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Hei, jeg kom over bloggen din og leste akkurat om hva som har hendt deg. Her har vi et prakteksempel på hvorfor det er tabu å ha politiske meninger om kriminalpolitikken rundt bruk av ulovlige rusmidler.
Mange er på et eller annet plan i mot de juridiske overgrepene som blir begått mot brukere av ulovlige rusmidler, men tør ikke stå for det offentlig i frykt for å bli assossiert med stoffmisbruk.
Jeg tar av meg hatten for folk som deg, som hever fanen og sier at det er noe riv ruskende gærent i samfunnet, når vi fortsetter å ha den inhumane rusmiddelpolitikken som vi har!
Det er reaksjoner som dette fra samfunnet som har ført til at jeg har blitt ennå mer tydelig og offentlig med hva jeg mener. Man blir så sinna når man opplever at det ikke er "lov" å snakke om noe - som atpåtill er så viktig som den mislykkede norske narkotikapolitikken.
Dette var utrolig tåpelig. Og du bruker jo ikke en gang narkotika: du er bare liberalist. Mange fremtredende norske universitetsprofessoerer mener det samme som deg. Allikevel skal man altså støtes ut enkelte steder for å mene dette.
Legg inn en kommentar