Idretten har reagert på narkotikautspillet

I kveld er det årsmøte i fotballgruppa, en klubb jeg har brukt mye tid på i flere perioder. Jeg har hatt forskjellige lederverv i klubben. De siste tre årene har jeg vært nestleder. Tilbakemeldingene er at jeg har gjort en god jobb.

Jeg har, med noen få unntak, aldri jaktet på verv i idretten eller i Høyre etter at jeg ga meg med politikk i Fremskrittspartiet i 1994. Jeg har skjønt at noen av mine meninger er for ekstreme. . Jeg er en liberalist og den private eiendomsretten er hellig for meg. Når jeg har fått ulike verv, er det fordi andre har ønsket at jeg skal bidra. Jeg mener de må ta hele pakken jeg tilbyr, også det som blir omtalt som ekstreme meninger. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg mener skatt er tyveri. Jeg har aldri lagt skjul på min motstand mot både monarkiet og verneplikten. Jeg ønsker en ny narkotikapolitikk fordi det er i tråd med frihetstanken jeg tror på, men også fordi forbudslinjen skaper enorme ulemper for rusmisbrukerne og bygger opp organisert kriminalitet. På alle disse områdene vil samfunnet komme etter liberalister, men det tar tid.

Når jeg i kveld går av, vil jeg tro at jeg blir omtalt som flink, arbeidssom, systematisk, en lagspiller og en god samtalepartner. Jeg har tatt kamper, men jeg velger mine kamper med omhu. Jeg foreslår for eksempel aldri legalisering av doping i Finnmark Idrettskrets, når standpunktet ikke har støtte lokalt i Nordkapp. Jeg har sans for spilleregler og forholder meg hele tiden til flertallet. Når jeg taper en sak, og det skjer av og til, innser jeg tapet og prøver på nytt ved neste korsvei. Dette er en del av det politiske spillet som er både i idrettsbevegelsen og i det politiske miljøet.

Den viktigste politiske kampen jeg har tatt i idrettsbevegelsen de siste tre årene, er på forbudet mot gambling. Det er et håpløst forbud, men jeg tapte kampen lokalt i fotballgruppa foran fotballtinget.

I går var det et oppslag i Finnmark Dagblad om at jeg vil legalisere narkotika. Jeg bruker nøyaktig samme argumentasjon i narkotikapolitikken som Høyre bruker på vinmonopolordningen. Utspillet har fått idrettstopper i Finnmark til å reagere, noe jeg synes er helt greit. De som er motstander av liberalisten Bjørn Magne Solvik må stemme på andre kandidater når undertegnende stiller til valg. Jeg har aldri jaktet på verv i idretten og føler meg ganske snill fordi jeg har stilt opp når behovet har vært tilstede. Uten et behov, ville jeg aldri ha ofret så mye tid på idrettsmiljøet.

Jeg har de siste tre årene bevist gjennom vervet i fotballgruppa, at det er mulig å gjøre en god jobb selv om troen på sosialdemokratiet ikke er stor. Det skal bli godt å bli ferdig med daglige gjøremål i idretten slik at jeg kan bruke mer tid på de store tanker. En annerledes narkotikapolitikk er én av mange ideer som fortjener økt oppmerksomhet.