I morgen når jeg går på jobb, vil det omtrent være tomt hos Skotøymagasinet. Ho Ann legger ned butikken. Jeg tror jeg kommer til å se ekstra på vinduene til Skotøymagasinet når jeg går på jobb i morgen tidlig. Ho Ann har gitt meg sko så lenge jeg kan huske.
Det er spesielt to episoder jeg husker godt. Som ung FrP-politiker var jeg og ho Ann værfast i Hammerfest. Vi satt på flyplassen i to døgn. Mellom slagene på Hammerfest lufthavn, ble vi innlosjert hos Rica. Der drakk vi whisky, mye whisky. Det ble to artige døgn i et forferdelig vær.
Den andre episoden var på butikken, helt nede i byen. Jeg har alltid vært litt sær når det gjelder sko. Jeg tror det tok tid før ho Ann skjønte det. Ho mente nok at jeg var vanskelig, mens jeg egentlig ønsket sko som ikke var klumpete.
-Hei Ann. Har du sko til mæ, sa jeg.
-Æ vet ikke. E du blakk, var svaret.
Jeg gikk i butikken, kikket på flere par. Hun så nok at jeg var skeptisk. Det var vanskelig å finne sko som var på størrelse med de gode, gamle seilerskoene.
-No e æ fette lei dæ. Prøv dem hær. Dem passe perfekt. Dessuten skal du få dem for 400. Dem koste 500, sa ho før jeg bekreftet avtalen.
Hvem slipper unna med ”No e æ fette lei dæ” i servicebransjen? Jo, ho Ann. Det betyr at hun kan sitt fag og kundene elsker den direkte kontakten.
Ann, jeg kommer nok til å savne deg.
(Foto: Radio Nordkapp)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar