Høyres høringsrunde i forbindelse med DLD

Høyre inviterer hele partiet til å være med å behandle datalagringsdirektivet. Høringsfristen er satt til 27. august.

Høringsfristen er satt til høsten 2010 slik at hele partiapparatet får muligheten til å være med på å behandle saken. Temaet engasjerer mange, og Høyres hovedorganisasjon oppfordrer til medlemsmøter og høringsmøter.

Oppsummering av høringen vil bli lagt frem for arbeidsutvalget og sentralstyret og publisert på HiT, samt sendt til alle som har gitt høringssvar. For øvrig legges det opp til debatt også om datalagringsdirektivet på landsmøtet.

Med en slik høringsrunde, er det ingen ting som tyder på at saken er avgjort. Høyres medlemmer har makt og medlemmene bør bruke makten.

Jeg håper Nordkapp Høyre, dersom organisasjonen våkner til liv igjen, kan vedta noe som ligner dette:
Retten til privatliv, og til ikke å bli overvåket av myndighetene – uten at det foreligger en rettslig kjennelse, basert på konkret mistanke – burde være en selvfølge i et fritt og demokratisk samfunn. Selv i et høyteknologisk samfunn som det norske bør det være mulig å leve et sporløst liv. Som lovlydige borgere forventer vi at staten ikke pålegger tele- og internettoperatører å lagre detaljert informasjon over lang tid. Som borgere ønsker vi å føle oss trygge på at staten ikke lagrer detaljinformasjon om borgerne i ulike registre.

EU-direktiv 2006/24/EF om datalagring kan bli en del av norsk lov i løpet av de nærmeste par årene. Direktivet pålegger teleselskap å lagre informasjon om hvem som ringer, hvem det blir ringt til, når det blir ringt og hvor det blir ringt fra. De samme opplysningene skal lagres for tekstmeldinger. Internettilbydere får pålegg om å lagre informasjon om involverte IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for innlogging og utlogging, avsender og mottaker for all e-post, samt geografisk lokalisering. Selve innholdet lagres ikke, men all data om trafikken skal lagres i opptil to år.

Det er først og fremst de lovlydige borgerne som blir rammet. Det er også viktig å understreke at politiet i dag har mulighet til å “fryse” trafikkdata fra mistenkte personer. Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe – i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden – er et alvorlig brudd mot det grunnleggende liberale rettsprinsippet om at man er “uskyldig inntil det motsatte er bevist”.

Personvernet kan aldri bli bra nok – men i Norge er det allerede for dårlig. Skal vi akseptere at det svekkes ytterligere?
Nei, naturligvis ikke!

I bunn og grunn er det bare en måte å stanse direktivet på: Nekte å ta det inn i norsk lovverk. Spørsmålet er om ikke denne saken er av så avgjørende prinsipiell art at alle må foreta en grundig sjeleransakelse, og finne ut om ikke grensen bør gå her.

Nordkapp Høyre ber Høyres stortingsgruppe jobbe for at regjeringen skal legge ned veto mot dette direktivet. Om ingen annen sak er viktig nok til å legge ned veto, så er dette saken.