Legg ned barneombudet

Slik debatten i Norge raser, skulle en tro Barneombudet var blant Norges viktigste organ. Det er ikke tilfellet. Barneombudet betyr like lite for barn som idrettsråd betyr for idrettsbevegelsen. Null og niks. Det er rart at ingen, absolutt ingen, benytter debatten rundt Manuela Ramin-Osmundsen til å komme med forslag om å legge ned Barneombudet. En nedleggelse ville ikke gitt noen negative ringvirkninger, bortsett fra en litt mindre stat. Noe jeg anser for å være en fordel.

Barneomburdet skriver selv om Barneombudet:
Barneombudet har ikke myndighet til å avgjøre saker eller omstøte vedtak i forvaltningen. Barneombudet kan ikke behandle henvendelser om konkrete enkeltkonflikter mellom et barn og dets foresatte, mellom foresatte innbyrdes om utøvelse av foreldreansvar og lignende saker. I slike tilfeller skal saken avvises fra Barneombudet. Barneombudet kan ikke uttale seg om lovligheten av et forhold når spørsmålet enten er avgjort av domstolene eller saken er brakt inn for domstolene til avgjørelse. Ombudet kan likevel kritisere den faktiske og rettslige tilstand som domstolenes avgjørelse eller Sivilombudsmannen uttalelse avdekker.

Nei, det er ikke god Høyre-politikk å foreslå nedleggelse av Barneombudet. Likevel er jeg overbevist at også høyrepolitikere skjønner at hvis Norge ikke hadde et barneombud, ville andre, helt uavhengige aktører, opptrådt som vaktbikkje for barns rettigheter.