Hyttedrøm – kun for de rike?

Det er Jan Tore Sanner, nestleder i Høyre, som stiller spørsmålet i en bloggpost som er publisert.

Ettersom Sanner ønsker å fjerne skatter, publiserer jeg bloggposten som er lagt ut på jantoresanner.no.

I Norge står hyttedrømmen sterkt. Mange sparer gjennom et langt liv for å kunne realisere hyttedrømmen, andre er så heldige at de arver et familiested. Å ha en hytte har vært oppnåelig for mange i Norge. Ja, selv på de mest populære stedene langs kysten og i fjellet er det mange med vanlig inntekt eller pensjon som har hytte, og som sammen med familie og venner kan nyte naturen og samværet. Jeg mener dette har en betydelig egenverdi. Denne verdien er nå truet – ikke bare av høye priser, men også av politiske vedtak.

Det er særlig to forhold som nå rammer hyttefolket. Det første er at den rødgrønne regjeringen åpnet for hytteskatt. Det andre er at arveavgiften rammer hardt fordi markedsverdien på eiendom, bolig og hytte har gått i været de senere år.
Hytteskatten

Selv om hytteprisene mange steder er blitt svært høye, har vi så langt unngått at hytta i seg selv har vært et skatteobjekt. Nå klarer imidlertid ikke Arbeiderpartiet og de andre rødgrønne partiene å holde fingrene unna lenger. I mange områder kan en slik skatt bli liggende mellom 10.000 og 15.000 kr for en ordinær hytte (i følge Dagbladet).

Eiere av de store hyttepalassene har ikke problem med dette, men for de mange pensjonistene, lærerne og sykepleierne som møysommelig har spart til en hytte kan hytteskatten bli den dråpen som gjør at hyttedrømmen brister. Denne skatten innebærer også et demokratisk problem fordi man betaler en skatt i en kommune hvor man ikke har stemmerett. Mens man normalt kan påvirke forholdet mellom skatt og velferdstjenester gjennom valg, er man fratatt den muligheten dersom man har hytte i en kommune med hytteskatt. Noen argumenterer med at det er urettferdig at fastboende må betale eiendomsskatt, mens hyttefolket slipper. Vel den ene skatten blir ikke mer rettferdig av at man innfører en ny.

Derfor vil Høyre fjerne hytteskatten og trappe ned eiendomsskatten der den er innført.

Arveavgiften må bort
Bolig- og eiendomsprisene fortsetter å stige. Det betyr en gledelig verdiøkning for mange som eier eiendom. I regjering foreslo Høyre og de andre borgerlige partiene å øke bunnfradraget til 550.000 kroner. Dette ble imidlertid satt ned igjen til 250.000kroner av de rødgrønne partiene. Det er gledelig at regjeringen i fjor økte bunnfradraget i arveavgiften, men fortsatt utgjør arveavgiften en urimelig belastning ved generasjonsskifte.

Den rammer særlig hardt ved generasjonsskifte i familiebedrifter, men også når neste generasjon skal overta et familiested kan avgiften være årsaken til at samlingsstedet for familien må selges ut. Det hevdes at arveavgiften må beholdes av "fordelingshensyn" - da glemmer de at det er folk med vanlig inntekt som rammes hardest av den høye arveavgiften. Det blir helt feil når en statlig avgift presser familier til å selge en hytte som for familien har en verdi som går langt utover det rent økonomiske.

Det er ikke ønskelig med en utvikling hvor familier med vanlige inntekter ikke har råd til å overta en bolig eller eiendom som har vært i familien over tid, og at det kun er de aller rikeste som vil ha mulighet til å beholde eiendommer i ettertraktede områder. Høyre har derfor foreslått å fjerne arveavgiften – senest ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i juni.