Fadder, nei takk!

I dag fikk jeg spørsmål om å være fadder til Jonas som skal døpes i Honningsvåg kirke 25. desember. Jeg takket pent og pyntelig nei. Jeg ønsker ikke æren eller forpliktelsen som fadderskapet fører med seg.

Min gudstro er minimal. Jeg er faktisk imponert over personer som tror på noe guddommelig. God fantasi er en styrke, ikke en svakhet.

Overnaturlige ting er ikke helt min greie. Borgerne må få bruke sin frihet til å tro på hva som helst, men ikke bland meg inn i troen. Hvis gud finnes, og det er meget tvilsomt, vil han ta meg til sitt bryst når tiden er inne. Rett og slett fordi jeg er liberal og viser omsorg gjennom å tilby frihet, masse frihet. Ingen guder kan vel være imot frihet og ansvar for egne handlinger? Eller som Bent Johan Mosfjell bruker å si det etter fem Coca-Cola; jeg tror på èn gud og det er Elvis Presley.

Jeg gleder meg for så vidt til dåpen. Det blir mange gode kaker, og jeg skal gi en presang. Kaker er godt, og som regel er det en fryd å glede andre med gaver.