I himmelen i to minutt

I dag var jeg i himmelriket. Jeg danset, sang og ristet på magen. Det var vill jubel i Turngata. Jubelen varte i nøyaktig to minutt.

Jeg kom hjem fra idrettshallen. Jeg sjekket umiddelbart resultatene fra dagens tredjedivisjonskamper. På resultatservicen stod det at Honningsvåg hadde slått Bossekop 0-1. Jeg måtte se to ganger på skjermen; 0-1 var den tørre fakta. Jeg kom med et vanvittig jubelbrøl; fyttigrisen hvor deilig jeg hadde det. Jeg skjenket meg en Black Russian og ringte Trond Ingemann, dagens lagleder for Honningsvåg.

--Trond, gratulerer med seieren. Fantastisk artig, var mine første ord.
--Hva snakker du om, svarte en litt deppa Honningsvåg-trener.
--Dere vant jo, brølte jeg i røret.
--Nei, det gjorde vi ikke. Vi tapte 6-1. Du må slutte å drikke, sa Trond Ingemann, før jeg mottok kampfakta fra kampen mellom Bossekop – Honningsvåg.

Humøret dalte ekstremt raskt. Fra seier mot seriefavoritten til et stort tap i løpet av to minutt. Det er nedtur det. Fysj!