Utrolig!

Jeg er født på Eid, en plass utenfor Måløy. Det står i alle fall det i passet mitt. Jeg husker ikke mye fra tiden i Måløy. Det er kanskje ikke så rart? Jeg flyttet, eller ble tvangsflyttet av foreldrene mine, som 4/5-åring. Da traff jeg Trond Egil, Trond Arild, Sten Marvin og resten av rampen i Turngata.

Av og til lurer jeg på hvordan livet hadde vært om vi forble i Måløy. Kanskje hadde jeg vært fisker og en konservativ Høyre-mann med millioner i banken?

Det jeg husker fra Måløy er ei jente som heter Regine. Hun bodde like nedenfor oss, i et grønt hus. Jeg husker sykehjemmet som var noen hundre meter unna huset vi bodde i. Jeg husker St.hansfeiringen med et fantastisk bål på et fjell like ved vår gate, og jeg tror vi bodde i gate 5. Eller kanskje var det gate 3? Gamle mor, rett meg om jeg tar feil.

Jeg fikk i hvert fall en venneforespørsel på Facebook fra Regine, jenta i det grønne huset. Herregud, jeg har ikke sett henne på godt over 30 år. Jeg husker ingen ting, bortsett fra navnet og huset. Likevel smilte jeg fra øret til øret da hun tok kontakt. Utrolig at vi husker noe om hverandre etter så mange år. Vi var jo bitte bitte små, men helt sikkert gode naboer fordi vi hang mye sammen i gate 3, eller var det gate 5?

Det er synd jeg ikke kan si mye om Måløy. Jeg har knapt vært der etter at vi flyttet. Jeg, eller vi, har ikke mye familie igjen i Vågsøy kommune. Jeg savner ikke Måløy, men tenker av og til på hvordan livet hadde vært om vi fortsatt bodde der. Dessuten følger jeg litt med Tornado, kommunens stolthet på fotballbanen. De vinner ikke så mye, men det gjør ikke så mye så lenge jeg vinner litt på oddsen. De har også en fantastisk fotballbane, sprengt ut av fjellet. Nesten like bra som anlegget vi har fått på Honningsvåg stadion.

Jeg fortalte noen venner på Facebook at jeg egentlig er fra Måløy. De trodde meg ikke. Så inngrodd honningsvåging har man blitt på litt over 30 år. Kanskje like greit det.