Møte om en stortingsgaranti

I dag, fredag 29. mai, er det en delegasjon i Oslo for å prøve å få garantier på statlige midler til kai, midler som statsråden allerede har lovet til Nordkapp. Som en politisk hest, vet jeg at ingen kan gi garantier på vegne av Stortinget. Partiene på Stortinget og stortingsrepresentantene kan komme med løfter, men politiske løfter er som regel lite verdt. Mye er valgflesk. Det kryr av eksempel på den påstanden!

Kommunestyret skal behandle saken om kai på møtet 9. juni. Veldig forenklet fortalt, skal kommunestyret bestemme om Nordkapp skal låne pengene, et lån som skal tilbakebetales når det statlige, skattefinansierte tilskuddet utbetales til prosjektet. Jeg er skeptisk. Jeg tror det kommer penger fra Stortinget, slik som regjeringen har lovet i Nasjonal transportplan, men det er en sjanse å ta fordi ingen kan gjøre et vedtak før Stortinget har fattet vedtaket. Det skjer sannsynligvis ikke før i neste stortingsperiode.

Hvis Nordkapp skulle oppta lån og Stortinget ikke følger opp løftet til Helga Pedersen, har kommunen mer gjeld som vil gå utover handlingsrommet til politikerne. Det betyr mer kutt i kommunebudsjettet, og de som følger med i lokalsamfunnet vet at politikerne er svært dårlige til å omstille driften i Nordkapp kommune.

Hvis jeg hadde sittet i kommunestyret på tirsdag, ville jeg sagt nei til å oppta lån. Vi har ventet på kaia lenge og har tid til å vente to år ekstra, bare for å være på den sikre siden.

For øvrig bør kaier være private investeringer, men det er en annen debatt som jeg ikke vil bruke tid på i natt.