FD og privatisering

Det er vanlig at politikere og media bruker gale begrep. Denne gangen er det Finnmark Dagblad som tråkker i salaten.

I et oppslag om at medlemsmøtet i Alta Arbeiderparti fortsatt vil ha kommunale renholdstjenester, klarte fylkes største avis å bruke privatiseringsordet i overskriften. Rådmannen Bjørn Atle Hansen har ikke foreslått privatisering, men en utredning om konkurranseutsetting av renholdet på Saga skole og de nye psykiatriboligene. Grunnen til forslaget som ble støttet av formannskapet er selvfølgelig at Alta kommune må spare litt penger.

Jeg skal igjen gå igjennom definisjonen for privatisering og konkurranseutsetting:

Privatisering: At det offentlige (stat, fylke, kommune) ikke har ansvar for verken å finansiere eller produsere en vare eller tjeneste, og heller ikke har noe ansvar for at en vare/tjeneste i det hele tatt blir produsert.

Hvis du har behov for denne varen eller tjenesten må du selv både betale for den, og finne noen som vil lage den.

Konkurranseutsetting: At noe som tidligere har vært en offentlig produsert vare eller tjeneste (et monopol) i fremtiden også kan produseres av private. Det offentlige etterspør en vare eller tjeneste.

I praksis innebærer dette at et (politisk) organ (forhåpentligvis) lager en liste med krav til kvaliteten på tjenesten, og så lyser ut en konkurranse.

Private (bedrifter eller ideelle organisasjoner) kommer så med et tilbud, der de viser hvordan de vil løse oppgaven i forhold til kravene, og til hvilken pris.

Et offentlig organ (ikke nødvendigvis politisk) velger så hvilken tilbyder som har det mest troverdige tilbudet. Det er ikke noe krav at man skal velge den billigste.

Finansieringen er fortsatt offentlig. Dette betyr at det ikke er den enkelte brukers lommebok som avgjør kvaliteten på tilbudet.

Høyre og Fremskrittspartiet blir ofte beskyldt for å ville privatisere for mye. Etter min smak vil de to partiene privatisere for lite, men programmene åpner for betydelig bruk av konkurranseutsetting.