En av mine beste opplevelser paa denne ferien var aa treffe igjen en gammel kjenning. Jeg har ikke sett henne pa over ett aar. Hun har sluttet paa en sikker og trygg restaurant, og det var aarsaken til at jeg ikke fant henne igjen. Hun hadde en saakalt god og trygg jobb, og tjente 20 000 bath i maaneden. Det tilsvarer i overkant av 3 000 norske kroner og er en grei loenn for en arbeidstaker i Thailand.
En av dagene denne uken gikk jeg i et baromraade. Jeg hoerte en kjent stemme som ropte BANANA. Det er meg, ettersom Boenna er vanskelig aa uttale for thaiere. Jeg ble kjempeglad for aa se henne, men ogsaa veldig overrasket. Mitt forste spoersmaal var hvorfor hun sluttet paa restauranten for saa aa jobbe i en bar der loennen i utgangspunktet er 3 000 bath i maaneden. Svaret fra venninna mi var enkelt. Hun oensket mer frihet, mindre jobb og flere valgmuligheter til aa vaere sammen med venner, kjaeresten og soennen. At hun naa er blakk og kanskje maa gaa sammen med utlendinger var en av ulempene hun tok med paa kjoepet for mer frihet.
Vi har tilbringt noen timer sammen hver kveld de siste dagene. Det har vaert hyggelig. Hun har vaert en god venn gjennom mange aar. Jeg haaper virkelig hun, mannen og barnet faar et godt liv, selv om familien valgte frihet fremfor trygge penger. Det kan ogsaa kalles livsnyting.
ผมขอให้คุณมีความสุขน่ะครับ
Dette var en setning fra meg til venninna mi, og skal bety at jeg oensker deg alt godt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar