FrP, der er det ofte personkonflikter

Laila Davidsen var èn av toppene i Finnmark Fremskrittsparti. Hun hadde nestlederverv, og var 2. kandidat ved stortingsvalget. Nominasjonen ble foretatt noen måneder før valget, og det er merkelig at partiet nominerer en person til topplassering på listen hvis personen ikke er skikket til politisk arbeid for Fremskrittspartiet.

Gjennom Altaposten og uttalelsene til Bjørn Odden, kan velgerne utvilsomt stille spørsmålstegn ved nominasjonsprosessen. Laila kunne med litt flaks vært stortingsrepresentant i dag.

Jeg kjenner ikke Davidsen så godt, men jeg får sympati fordi det ikke skal være mulig å ramle så voldsomt i popularitet i deler av tillitsmannsapparatet uten at personen har dummet seg loddrett ut. Laila Davidsen har ikke dummet seg ut, i alle fall ikke offentlig. Jeg må legge til at jeg har minimal oversikt over hva hun har gjort privat.

Politisk er det stor forskjell på Laila og meg selv. Jeg er en liberalist som ønsker en så liten stat som overhode mulig. Laila er konservativ, med en liberal holdning til noen saker.

Fremskrittspartiet er et merkelig parti, og Finnmark Fremskrittsparti er blant de merkeligste fylkeslagene. Den ideologiske linjen er totalt fraværende i Finnmark, noe Nordkapp Fremskrittsparti er et godt bevis på. Meningene spriker i alle retninger. Rettesnoren er borte og personene som fronter partiet spriker i alle retninger. Det faste holdepunktet er ikke tilstede. Da blir det maktkamp. Tilfeldighetene, samrøre og geografi avgjør. Det har Laila Davidsen fått merke på kroppen de siste ukene. Neste gang kan det være en FrP-politiker fra Nordkapp som taper den interne drakampen som til enhver tid vil være i FrP.

Det er trist å lese om bråk i alle partiene, fordi fokuset på politikk forsvinner. Medlemmene i Finnmark FrP bør bruke langt mer tid på politikk, ideologi og organisasjonsbygging, og mindre tid på personkamper.